Endringer

{{info__NOTOC__<metadesc content="Wikipedia er verdens største oppslagsverk på Internett. Den engelske versjonen har godt over 2 millioner artikler." /nominert}}>

|wwwtittel = no.wikipedia.org|ingress = Norske Wikipedia er blitt et uvurderlig oppslagsverk - som blir stadig bedre. Takket være den smarte wiki-løsningen som gjør det enkelt for alle å bidra, finner man nå svært mye leksikalsk informasjon i både bokmåls- og nynorskversjonen av Wikipedia, selv om selvsagt den engelske Wikipedia er enda bedre på de fleste områder.

|subtekst1 = Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalisterog andre. [[Aftenposten, en velrennomert og landsdekkende avis, .no|Aftenposten]] henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser for artikler med faglig innhold. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig(referanse: <ref>Lars Swendsen, : Er Wikipedia ubrukelig? [http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1986894.ece Aftenposten, september 2007)]</ref>.

|tekst2 = For å kunne stole på det man finner i Wikipedia, burde man få vite hvem som har skrevet den enkelte artikkelenartiklen, hvilke fagpersoner som har uttalt seg og om det er noen uenighet. I Wikipediaartikler er all denne informasjonen tilgjengelig, for den som er villig til å undersøke historikken for hver artikkel nøye. Ofte opplyses det faktisk om at en gitt artikkel er omdiskutert. Men forargete fagfolk som har måttet se sine egne bidrag radbrukket eller pulverisert av amatører, kan ha resignert og forlatt Wikipedia.

|subtekst2 = Problemet Et problem med Wikipedia er faktisk at dette oppslagsverket ikke har noen faglig redaksjon. De som overvåker de enkelte artiklene er altså ofte behøver ikke være fagpersoner, og en er det ofte ikke. En menigmann kan sogar like gjerne få siste ord i saker der det er uenighet - selv om kanskje mange ville mene at fagfolk burde vite best. Men Natureredaksjonen har faktisk også påpekt at wikier med faglig redaksjon heller ikke behøver Et forum der alle kan bidra er bare demokratisk hvis alle får muligheten til å være noe bedre enn Wikipediauttale seg. Fagartikler skrevet av fagfolk er ofte uforståelige for menigmann - rett og slett fordi fagfolk ofte skriver for uforståelig mens menigmann skriver slik Noen vil mene at likesinnede skal skjønne det. Så selv om Wikipedia på noen enkelte områder kan fremstå som det rene anarki, er denne demokratiske ytterlighet også på mange måter mer anarkistisk enn demokratisk.

|heading3 = Enda en overskriftAlle bidrar, og alle bidrag teller |tekst3 = Tekst til denne overskriftenMen omfanget av Wikipedia-artikler, på engelsk og norsk, såvel som på mange andre språk, har etter hvert blitt så stort at det er bare å bøye seg i støvet for dette kunnskapsløftet. Alle som vet noe om et emne, får skrive, og på den måten blir mye skrevet. Redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har faktisk også påpekt at wikier der fagfolk skriver alt innholdet blir mer uforståelige enn Wikipedia. Menigmann skriver så likesinnede skal skjønne det - det kan være langt vanskeligere for fagfolk å se hvordan legfolk trenger å få informasjonen presentert.

|subtekst3 = Alle kan Selv om det er mange fordeler ved at alle får bidra til innholdet i Wikipedia, men veier alle stemmer like tungt? Det har det også vært mange graverende eksempler på at folk har utnyttet friheten i wiki-løsningen til å profilere egne kommersielle eller politiske interesser - eller til rett og slett bedrive hærverk. Likevel holder Wikipedia seg - både norsk og engelsk versjon - som en viktig kunnskapskilde for både skoleelever, fagpersoner og journalister. 

[[Kategori:NominerteToppsider]][[Kategori:Oppslagsverk]][[Kategori:Stiftelse]]