Forskjell mellom versjoner av «Wikipedia.org»
m |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
|subheading1 = Kilde: Wikipedia | |subheading1 = Kilde: Wikipedia | ||
| − | |subtekst1 = Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister. Aftenposten | + | |subtekst1 = Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister og andre. [[Aftenposten.no|Aftenposten]] henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig(referanse: Lars Swendsen, Aftenposten, september 2007). |
|heading2 = Pålitelig oppslagsverk? | |heading2 = Pålitelig oppslagsverk? | ||
Revisjonen fra 5. okt. 2007 kl. 22:43
Norske Wikipedia er blitt et uvurderlig oppslagsverk - som blir stadig bedre. Takket være den smarte wiki-løsningen som gjør det enkelt for alle å bidra, finner man nå svært mye leksikalsk informasjon i både bokmåls- og nynorskversjonen av Wikipedia, selv om selvsagt den engelske Wikipedia er enda bedre på de fleste områder.
Beste encyklopedi i verden?
For et par år siden sjokkerte Natures nyhetsstab en hel verden med å påstå at kvaliteten på vitenskapelige artikler i Wikipedia (engelsk versjon) var like bra som i det prestisjetunge Encyclopedia Britannica. Siden dengang har svært mange ansett Wikipedia som den beste kilden til leksikalsk informasjon.
Kilde: Wikipedia
Wikipedia brukes svært ofte som kildehenvisning for skoleelever såvel som journalister og andre. Aftenposten henviser både titt og ofte til Wikipedia som eneste kilde i sine faktabokser. Men enkelte lærere har uttalt at de forbyr å oppgi Wikipedia som kildereferanse for sine studenter fordi man rett og slett ikke kan stole på at informasjonen i Wikipedia er pålitelig(referanse: Lars Swendsen, Aftenposten, september 2007).
Pålitelig oppslagsverk?
For å kunne stole på det man finner i Wikipedia, burde man få vite hvem som har skrevet den enkelte artikkelen, hvilke fagpersoner som har uttalt seg og om det er noen uenighet.
Leksikon uten faglig redaksjon?
Problemet med Wikipedia er at dette oppslagsverket ikke har noen faglig redaksjon. De som overvåker de enkelte artiklene er altså ofte ikke fagpersoner, og en menigmann kan sogar få siste ord i saker der det er uenighet - selv om kanskje fagfolk burde vite best. Men Natureredaksjonen har faktisk også påpekt at wikier med faglig redaksjon heller ikke behøver å være noe bedre enn Wikipedia. Fagartikler skrevet av fagfolk er ofte uforståelige for menigmann - rett og slett fordi fagfolk ofte skriver for uforståelig mens menigmann skriver slik at likesinnede skal skjønne det. Så selv om Wikipedia på noen områder kan fremstå som det rene anarki, er denne demokratiske ytterlighet også på mange måter
Enda en overskrift
Tekst til denne overskriften
Det rene anarki?
Alle kan bidra i Wikipedia, men veier alle stemmer like tungt? Det har vært mange graverende eksempler på at folk har utnyttet friheten i wiki-løsningen til å profilere egne kommersielle eller politiske interesser - eller til rett og slett bedrive hærverk. Likevel holder Wikipedia seg - både norsk og engelsk versjon - som en viktig kunnskapskilde for både skoleelever, fagpersoner og journalister.
Toppside: no.wikipedia.org
